spsandra

Det stormer rundt jordbruksoppgjøret. Jeg har valgt å være ganske så taus i denne viktige saken, rett og slett fordi jeg synes det er en vanskelig sak som vekker mange følelser og reaksjoner som jeg forstår veldig godt. Det er vanskelig å sitte i ungdomsorganisasjonen som på sikt også skal kjempe i disse stormene, det er vanskelig å være datter til en gårdbruker som kjenner på kroppen hva inntektssvikten betyr, det er vanskelig å se hvor tungt bønder faktisk tar dette lokalt. Men det er også tungt å ha vært med på de interne stormene og sett hvor hardt Senterpartiet og landbruksministeren har kjempet for å få dette til. Vi hadde troen da vi fikk våre samarbeidspartnere med på en GOD og FORVENTINGSFULL landbruksmelding. Men vi får ikke de to andre partiene med på et enda bedre jordbruksoppgjør som skal oppfylle landbruksmeldingen i handling.

Bøndenes krav var 2,2 milliarder kr, mens statens tilbud var 900 millioner. En trenger ikke være økonom for å forstå at det i utgangspunktet er et veldig stort sprik mellom tilbud og krav. Så ville ikke bøndene forhandle fordi at de synes tilbudet var for lavt, og et dårlig utgangspunkt. Det kan jeg på en måte forstå, men samtidig så kan jeg ikke forså at en ikke ønsket å prøve å forhandle for å se hvor mye mer en kunne klart å få.

Så hagler det mot Brekk og Senterpartiet, mens Arbeiderpartiet lener seg tilbake i stolen og ser på sirkuset. DET er noe jeg synes er forferdelig arrogant, når det er de som sitter med Finansministeren og Statsministeren! De lar Senterpartiet her ta støyten. Selvfølgelig er det også SP sitt ansvar, men da må en være klar hvor lavt tilbudet fra staten egentlig var, før SP fikk presset det opp til 900 millioner. Hadde Senterpartiet regjert alene er det ikke noen tvil om at oppgjøret ville vært mye bedre, det må det ikke være tvil om!

Samtidig må det ikke være tvil om at landbruk er en sak Senterpartiet har prioritert høyt siden de kom i regjering i 2005. Og rammene har økt fra da Senterpartiet fikk en hand med i styringen, rammene og inntekstveksten har økt, det er viktige momenter å få med i denne debatten. For det blir veldig lett å si at vi ikke kan stå inne for denne politikken som føres av regjeringen? Men tenk dere oppgjøret uten Senterpartiet i regjering!

Høyre og Frp har i sine siste budsjetter foreslått landbrukskutt i et spenn fra knappe 2 til 7 milliarder kroner. Og da er ikke effektene av svakere tollbeskyttelse regnet med. Tanken på at disse to partiene hadde flertall sammen i en måling lørdag er egnet til å ta nattesøvnen fra en hver venn av norsk landbruk. Så har du KRF og Hareide som nå ser sin posisjon til å utnytte bruddet. De fremmer forslag på forslag hvor de øker inntektene til bøndene. Men hva får de til i en regjering med FRP er spørsmålet?

Hadde det vært SP som hadde sittet uten samarbeidspartnere i opposisjon så hadde tilbudet også helt klart vært bedre, men uten innflytelse. Og hvorfor brukte ikke KRF sin posisjon når de satt i regjering til øke inntektene til bøndene? Da var oppgjørene historisk lave og enda dårligere. Det er når en sitter i regjering en har sin eksamen i om man klare å oppfylle sine mål, der har ikke KRF noe å vise til i det hele tatt. Så deres sjarmoffensiv mot bøndene nå håper jeg alle gjennomskuer og ser hvor falskt det er.

Så vil jeg igjen bare avslutte med å poengtere den arrogansen jeg mener Arbeiderpartiet her viser mot Senterpartiet. Jeg var på en rødgrønn fellessamling her for en uke siden, hvor Jens sa at nå måtte vi være snille med hverandre. Nå måtte vi fremsnakke hverandres politikk og sammen finne tilbake til gnisten og gløden for å vinne valget i 2013. Da må også Jens og Johnsen gi etter for Senterpartiets viktigste krav, det er umulig for meg og ikke legge skylden på Arbeiderpartiet her. Hadde Arbeiderpartiet villet mer, hadde vi fått til mer! Det kan jeg si som ungdomspartileder, for det er det som er realiteten. Det er det som er sannheten! Et budskap til Arbeiderpartiet er at vi er avhengige av distrikts Norge i valget i 2013, vi er avhengige av de som bidrar med noen av de viktigste arbeidsplassene i Norge, som forsyner dette landet med trygg mat, vi er avhengige av et sterkt Senterparti og bønder som ønsker å satse i næringen!

Sandra Borch

Leder i Senterungdommen



Det er så forferdelig å bo i dette landet! Dette er en setning vi hører ofte, alle klager på et eller annet i Norge. Alltid er det noe galt. Realiteten er at vi er en gjeng innbyggere som rett og slett er ufattelig bortskjemte! Vi setter i alt for liten grad pris på hvor fantastisk bra vi har det i dette landet, dette landet som år etter år blir kåret til VERDENS beste land å bo i. Senest for noen dager siden ble Norge kåret til verdens beste land å være mamma i. Verdens rikeste og verdens beste land og bo i, er noe særlig Høyre og Frp i veldig mange sammenhenger glemmer. Det er ikke regjeringens fortjeneste, det er hele nasjonenes forvaltning av våre ressurser gjennom flere generasjoner, som gjør at vi kan nyte den velstanden vi har i dag. Men at Høyre og Frp i stor grad legger opp til at dette landet er så forferdelig å bo i, og at det er regjeringens feil, må ikke aksepteres! Vi har utfordringer, og nye utfordringer dukker opp hver dag, men det finnes også løsninger, det finnes løsninger hver dag, som utvikler landet, og gjør det til et enda bedre sted å bo.

Dette er kritikk mot alle der ute, som jeg mener bør reflektere over hvor heldige vi egentlig er, vi har trukket lykkekortet. Vi i Norge tar alltid alt for gitt, det er liksom en selvfølge at en skal ha gratis skolegang, at alle skal ha rett til skoleplass, at vi har gode helseordninger som gjør at vi ikke trenger å bruke så alt for mye penger om en skulle bli syk. Vi har en oppfølgingstjeneste og jordmortjeneste for alle gravide, vi har systemer som hjelper oss til å leve i den velferden vi i dag opplever. Det er viktig å tenke på at dette ikke kommer av seg selv, det kommer av langsiktig og fornuftig forvaltning av våre ressurser.

I Norge er de store diskusjonstemaene i skoledebattene Fremskrittspartiets ungdoms fronting av billigere alkohol og tobakk. Seriøst! Om det er den største utfordringen til Fremskrittspartiets ungdom, da har vi det alt for godt i dette land. Alkohol på alle bensinstasjoner! Pol og butikker med åpningstider døgnet rundt! Slikt får vi bukt med det største samfunnsproblemene i Norge ja, eller hva FPU? Jeg mener faktisk ikke det er ILLE at en flaske hvitvin eller rødvin koster 8 tikroninger? Altså 80 kr!? Det er 30 kr mer enn en flaske husholdningssaft. Og et skille mellom disse to drikkene mener jeg faktisk det skal være når vi ser rundt oss i samfunnet og de problemer alkohol faktisk kan føre til. For de som nå tror jeg er en KRFer som er mot all alkohol, så kan jeg og sikkert alle andre som har sett meg ute en sen kveld underskrive på at det er jeg ikke. Men de 8 tikronene mener jeg faktisk at den flasken med alkohol skal koste.

Norge er, ikke bare et av, men faktisk verdens beste land å bo i! Det har i alle fall HDI-indeksen (Humen Development Index) rangert oss til å være. Den forteller at vi nordmenn er på topp i verden når det gjelder levestandard og utvikling som tar hensyn til inntekt, gjennomsnittlig levealder og utdanning. Forteller du dette til en nordmann vil man få uvitende og spørrende øyne tilbake! Hvordan kan det ha seg at Norge, det landet med lengst skolegang per menneske, har innbyggere som ikke har peiling på at de er det folkeslaget med flest gullhår i ræva og firkløvere i lomma? Kan jo hende læreren har nevnt HDI-indeksen i en bisetning en gang akkurat idet skoleklokka ringte. Men hvordan skulle vi få med oss det? Vi var travelt opptatt med å sende et klagebrev til skolens administrasjon over hvor sterkt vi misliker de forferdelige stolene vi må tilbringe skolehverdagen på. Dette gjør vi uten å tenke over det faktum at det faktisk finnes barn i andre land som utstråler en indre lykke av å sitte på bakken, eller en trestubbe om man har det riktig luksuriøst, bare fordi de endelig har fått lov til å gå på skolen

Jeg mener vi må begynne å se ting i et perspektiv. Vi har det faktisk ikke så forferdelig i dette landet. Selvfølgelig er det utfordringer, og det skal det hele tiden være. Men jeg tror det er viktig å sette pris på den levestandarden vi har, den velferden, den utviklingen, satsing på by og distrikt, satsing på vei, satsing på jernbane, satsing på skole, satsing på eldreomsorg, satsing på oljeindustrien som skal legge til rette for investeringer som fremtiden også kan leve av. Norge er fantastisk heldig med tanke på de naturressursene som er med på å gjøre oss til det rike landet vi i dag er. Takket være god forvaltning av disse ressursene har vi et sikkerhetsnett som alltid er der for oss, i økonomiske nedgangstider vi nettopp har vært vitne til over store deler av resten av verden. Vi må sette mer pris på dette landet. Både du og jeg, uansett politisk tilhørighet så må vi verdsette det at vi faktisk er ufattelig heldig som er født og oppvokst i verdens rikeste land. I et globalt perspektiv så har vi alle vunnet i lotto! Vi er millionærer hele gjengen. Da har vi råd til å påspandere oss de 80 kronene den ene rødvinsflasken koster.

Bare noen tanker en sen onsdagskveld etter å ha hørt på enkelte personer som mener vi har det så kjipt og forferdelig.

Inga Marte Thorkildsen uttalte i Dagens Næringsliv her om dagen at det er feil at store aksjeselskaper slipper unna kravet om kjønnsbalanse i styrene, og at det må bli mer styrekvotering. Vi er helt uenig med SV og Inga Marte Thorkildsen her, dette er helt klart et skritt i helt feil retning, og da også i kampen for likestilling.

Dette er jo det motsatte av likestilling, det er et slag mot den. Hvilke kvinner vil bli kvotert inn i styrene på grunnlag av at de er kvinner?

Vi mener næringslivet skal rekruttere etter dyktighet og ikke etter kjønn. Og vi ønsker derfor ikke kvotering til ASA-selskaper.

Vi mener dette er diskriminerende. Hvis vi noen gang skal havne i et styre, så skal ikke det være på grunnlag at vi er kvotert inn, men på grunnlag av at vi er de beste kandidatene. Det handler om synet kvinner skal ha på seg selv, og synet andre skal ha på kvinner som velger yrkeskarriere.

Ja, vi mener at debatten om likestilling har gått for langt når en skal kvotere kvinner inn i næringsliv og politikk pågrunn av kjønnet deres.

Vi mener det er et viktig prinsipp at man ikke skal bli vurdert ut i fra om en er kvinne eller mann, men en blir faktisk vurdert ut i fra egenskaper og dyktighet. De som mener annerledes, har nok ikke sett næringslivet fra innsiden. Det som en heller bør ta tak i er holdningene til kvinner. Skape holdninger blant kvinner slik at de faktisk tør å satse på høye stillinger og styreverv. Næringslivet går glipp av ufattelig mange gode kandidater- ikke fordi kvinner blir oversett i søknadsprosessen, men fordi mange kvinner faktisk ikke tør å satse på lik linje med menn!

Budskapet fra oss er derfor NEI TIL KVOTERING, OG JA TIL TØFFERE KVINNER!

 Sandra Borch og Nina Moi (Leder og nestleder i Senterungdommen)

NAVs ungdomsteam uttalte i avisa Tromsø 21.april at jeg bommet med mine uttalelser om at alt for mange unge i dag utnytter trygdesystemet. Men da vil jeg spørre dem om hva de mener om at tall fra NAV viser en stor økning av unge i dag mottar trygdeytelser. Tallene øker år for år, det er et skremmeskudd som en nå må ta på alvor. Vi ser i ulike samfunn at mange unge i dag er alt for lat, og rett og slett ikke gidder å jobbe fordi trygdeytelsene er så gode. Om ikke NAVs ungdomsteam mener dette er en uheldig utvikling som det må gjøres noe med, så er det veldig synd for utviklingen av samfunnet.

Tallene fra NAV viser at 4638 ungdommer mellom 18 og 24 år fikk uførepensjon ved utgangen av fjoråret. 4583 av mottakerene var mellom 25 og 29 år gamle. Det er for mye og noe må gjøres!

 Det er igjen viktig for meg å påpeke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil har krav på stønad fra NAV. Det er samtidig legitimt å stille spørsmål ved utviklingen av det økende antall unge som mottar stønader fra NAV. Debatten om ungdom som velger å ?nave?  er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. På sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår framtidige velferdsstat.

Det er også et faktum at leger stadig oftere bedt om å skrive ut sykemelding for stadig mer bagatellmessige forhold. Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler for å utnytte systemet, latskap eller uærlighet. Det må derfor bli strengere krav også her, folk som har forutsetninger for å kunne komme seg tilbake i arbeidslivet må i størst mulig grad motiveres til det.

Tiltak og holdningsendringer er stikkord for å løse utfordringen. For det første må arbeidsgivere ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.  Det bør være mulig å lage skreddersydde ordninger som gjør at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt.   Slike ordninger kan handle om alt fra tilpasset stillingsstørrelse og arbeidstid, universell utforming på arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er løsningene også!

For det andre må NAV - systemet gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgingspraksis. Med noen viktige unntak bør flere av NAVs stønader ha strenge vilkår om aktivitet fra mottaker knyttet til seg.  Det er viktig at saksbehandlerne vet å bruke disse kravene aktivt for å få stønadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV må ha som hovedfokus å hele tiden motivere folk ut i arbeid. En ting er at dette må gjøres for samfunnets del, men Senterungdommen har også en sterk tro på at det å komme ut i aktivitet er bra både for den enkeltes selvrespekt, selvfølelse og glede av en aktiv hverdag.

Som politikere har faktisk vi et stort ansvar for å sørge at unge med nedsatt funksjonsevne gis mulighet til å leve av egen inntekt. Senterungdommen mener derfor at uføretrygd ikke bør innvilges til personer under 40 år unntatt i tilfeller der det er åpenbart at personen ikke vil kunne komme i arbeid.  Utbetaling av økonomisk sosialhjelp må i størst mulig grad må kombineres med krav om aktivitet. Lovverket åpner for å stille vilkår for utbetaling av sosialhjelp, og Senterungdommen mener kommunene i størst mulig grad må benytte dette for å unngå passivitet og vedvarende fattigdom.

Våre velferdsordninger bygger i stor grad på tillit mellom den enkelte og samfunnet. Det er uakseptabelt når enkelte misbruker velferdsytelser, og det er derfor viktig med strenge reaksjoner mot alle typer trygdesvindel. Samtidig må NAV ta hensyn til at enkelte kan gjøre feil og utvise nødvendig fleksibilitet for å løse denne typen saker.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne. Det er om å gjøre å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om å finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste delen av løsningen på våre utfordringer. For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste!

Det har den siste tiden vært stor debatt rundt den store økningen i unge uføre, og utfordringene dette skaper for den enkelte og storsamfunnet. Senterungdommen ønsker fokus på individets eget ansvar for og selv komme seg ut i jobb, og samtidig understreke at de aller fleste i samfunnet kan bidra med noe. Det er viktig å påpeke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil har krav på stønad fra NAV. Det er samtidig legitimt å stille spørsmål ved utviklingen av det økende antall unge som mottar stønader fra NAV. Debatten om ungdom som velger å ?nave?  er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. På sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår framtidige velferdsstat.

Tiltak og holdningsendringer er stikkord for å løse utfordringen. For det første må arbeidsgivere ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.  Det bør være mulig å lage skreddersydde ordninger som gjør at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt.   Slike ordninger kan handle om alt fra tilpasset stillingsstørrelse og arbeidstid, universell utforming på arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er løsningene også!

For det andre må NAV - systemet gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgingspraksis. Med noen viktige unntak bør flere av NAVs stønader ha strenge vilkår om aktivitet fra mottaker knyttet til seg.  Det er viktig at saksbehandlerne vet å bruke disse kravene aktivt for å få stønadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV må ha som hovedfokus å hele tiden motivere folk ut i arbeid. En ting er at dette må gjøres for samfunnets del, men Senterungdommen har også en sterk tro på at det å komme ut i aktivitet er bra både for den enkeltes selvrespekt, selvfølelse og glede av en aktiv hverdag.

Et svært viktig poeng i denne debatten er hvordan systemet stiller forventninger til individet. Hvis en person blir møtt med forventninger, blir det lettere å tro at man har evnene som skal til for å oppfylle disse. Dette kan være med på å skape økt selvtillit hos den enkelte. Etter Senterungdommens mening er det bra at samfunnet sier; ja ? vi forventer at du bidrar!

Aktiv samhandling med kommunen og lokale bedrifter er nødvendig.  Mange kommuner  har etablert arbeidsbaser for innbyggere med bistandsbehov. Noen er flinke til å benytte folk som faller utenfor arbeidslivet, som en ressurs i  tilrettelagte arbeidsplasser. Et eksempel er Åmli kommune, som fikk kraftig reduksjon i personer på stønad etter innføring av aktivitetsplikt. For mange er dette inngangsbilletten til å se hva man kan bidra med. NAV må sette krav til kommunene  - politikerne inkludert ? om å bidra til å oppfylle aktivitetsplikten for de som har mulighet til det.

Tiltakene ovenfor vil både nå og i fremtiden være helt avgjørende for å få folk ut i arbeid. Storsamfunnet skal gi trygghet og et økonomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere. Folk skal gis mulighet til å leve et verdig og meningsfylt liv. Likevel er det vår klare mening at vi ikke må komme til et punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp. Vi er nødt til å få et større fokus på at individet selv har et personlig ansvar for eget liv. Den enkelte bør oppfordres til å ta initiativ for sin egen fremtid og for samfunnet som helhet. Det hjelper ikke med gode saksbehandlere eller samarbeidsvillige arbeidsgivere dersom man selv ikke ønsker å bidra. Den enkelte må forstå at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv, men bygges av den totale arbeidsinnsatsen i landet ? inkludert frivillig  innsats. Vårt samfunn ble bygget på idealene om at man skal yte etter evne og få etter behov. Dette er idealer man må holde fast ved.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne. Det er om å gjøre å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om å finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste delen av løsningen på våre utfordringer. For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste!

Ja, da var debatten i gang. Folk både elsker å hater Senterungdommens sexye kalender. De største kritikerne er selvsagt andre ungdomspolitikere som bare ikke kom på ideen før oss! ;)   

Så hva vil vi med kalenderen?

Vi vil vise at mange ungdommer har troen på distriktene, og ser muligheter i det å ta hele Norge i bruk. Distriktspolitikk er ikke bare triste nyheter om nedlagete gårdsbruk, det også mange unge mennesker som for eksempel tar over og driver gård eller starter sin egen bedrift. Vi er ungdom med troen på distriktsnorge! Da har vi valgt å lage en kalender for å få ut budskapet vårt på en litt kul måte, så får de som kritisere det bare gjøre det. Vi synes iallefall det er dritkult!

Mange unge som vil bo i distriktene må skape sin egen arbeidsplass. Ikke alle steder er det kompteansearbeidsplasser, distriktene er avhengige av at grûndere ser muligheten i å starte en virksomhet på egen hånd. Matproduksjon er også en næringsvirksomhet med store ringvirkninger. En gård er ofte en arbeidsplass - men knyttet til denne gården er det mange arbeidsplasser knyttet til videreforedling, transport og salg. Uten den ene gården blir grunnlaget for andre arbeidsplasser svakere. Det er viktig med et bredt spekter med matprodusenter i Norge - for uten matprodusentene forsvinner andre arbeidsplasser. På mange måter er matproduksjon Norges hjørnesteinsbedrift.

Senterungdommen er opptatt av distriktene, vi er stolte av det naturflotte og ressursrike landet vårt. Og det er viktig å huske på at distriktene i Norge er viktig for kulturlandskapet til Norge, distriktene er viktig og nødvendig for at vi har det rike landet som Norge idag er. Det er det vi ønsker å få frem i kalenderen

Så er det selvfølgelig mange der ute som synes dette er et slag mot kampen mot kroppsfiksering og da særlig i forhold til unge jenter. Men her vil jeg slå tilbake, dette er bygdeungdommer uten silikon, botox og andre plastiske inngrep. Det må da være perfekte forbilder? Ingen av oss er noen modeller, og ikke har vi et ønske om å bli det heller. Dette er ene og alene en litt morsom ting som er gjort for å skape blest om bygdenorge. Og jammen har vi ikke klart det også !

Så til dere der ute som sier vi er useriøse. Takk for den, og ja.. vi er da ungdommer vi også. Ungdomspolitikk trenger ikke bare være alvorlige saker - vi vil snakke om politikk på en annen måte.

Til dere som mener vi er useriøse, at poiltikk er mer alvorlig enn en kalender med halvnakne ungdommelige kropper, det skal dere få lov til å mene. Vi er iallefall kjempe stolte over det resultatet vi nå kan vise til, og bestillingene på kalenderen renner inn! :)   Gled dere til alle bildene er klare i november ! De blir bare helt syyyyykt bra.! :)

Jeg er hjemme i Lavangen på påskeferie! Så ufattelig deilig og bare ta livet med ro igjen. Her noen bilder på forhåpentligvis bidrar til litt påskestemning. De to nederste er fra intervju med lokalavisen. God Påskeferie alle sammen ! :)

For det første så undrer det meg hvordan dere mener Norge skal gå rundt om vi ikke satser på ulike næringer.  Havbruksnæringen er blitt en viktig næring for Norge, og vil forhåpentligvis vokse seg enda større enn hva den er nå. Nå er det på tide å være realister i forhold til hvilke næringer som faktisk gir dette landet inntekter. Så er jo også jeg fult klar over at denne næringen lager ?fotavtrykk? etter seg, i likehet med alle andre næringer. Så gjelder det å gjøre disse fotavtrykkene så små som mulig, det er også vi i Senterpartiet beviste på.

Grunnlaget for veksten i havbruksnæringa må være bærekraftig vekst. Fra Sps side innebærer dette en debatt og et forhold som klart definerer hva som er akseptable fotavtrykk. Alle næringer setter spor etter seg, og denne erkjennelsen må være utgangspunktet for denne debatten. Spørsmålet er hvilket nivå vi vil akseptere i forhold til miljøpåvirkning. Nivå i forhold til lus, og rømming er sentrale tema. Jeg vil også legge til at definisjonen på akseptable forhold må være kunnskapsbasert. Næringa har selv satt i gang miljøløftet, det er bra og det viser at næringa tar utfordringene på ramme alvor.

I forhold til rømming så er slike hendelser ikke heldig. Men jeg har stor tro på at teknologi vil være en del av løsningen når rømmingsproblematikken skal til livs.  Så er det også slik at økningen i antall rømt laks det siste året er et tilbakeslag for havbruksnæringen. Nullvisjonen står fast, men utviklingen viser at næringa fortsatt har en jobb å gjøre for å bli bedre på rømmingssikring.Over siste femårsperiode har rømmingstallene blitt mer enn halvert, men utviklingen de siste par årene har likevel snudd og gått i feil retning. For næringsaktørene er den viktigste jobben å sørge for å hindre rømminger. Det har vært milliardinvesteringer og fokus på kompetanseheving. Ved årsskifte ble det innført ytterligere strengere tekniske krav til anleggene. Jeg har stor tro på dette skal ha effekt. Næringens nullvisjon står fast, og det innebærer at en må jobbe enda mer målrettet for å nå målet.

Når det gjelder lusetallene, så viser disse det nå er ei halvering av lusepåslagene sist høst sammenlignet med de foregående årene. Det er positivt.  Det nasjonale prosjektet for å bekjempe lus som er satt i gang gir resultater. ALLE bedriftene er med, og det er viktig for best mulig koordinering, opplæring og utvikling av nye strategier. Målet er å komme fram til løsninger som gjør at næringa slipper å bruke legemidler i lusebekjempelsen. Et eksempel er bruk av leppefisk og rognkjeks som er en miljøvennlig og "naturlig" form for avlusning, som gir gode resultater. Også her må vi sikre at myndighetskravene er kunnskapsbaserte.

Nå Senterungdommen nå tar til orde for bærekraftig vekst for havbruksnæringa i nord, så innebærer det at vi er opptatt treffsikker vekst i form av lokal og regional verdiskaping, og ringvirkninger av havbruksaktiviteten. Det vil si at næringa bidrar til positivt samfunnsresultat i lokalsamfunnene og regionene langs kysten Så er Senterungdommen opptatt av at vekst også omfatter økt verdiskaping i form av videreforedling næringa. Vi mener derfor det er viktig å se på muligheten for om en større andel av fisken som produseres i Norge skal bearbeides i Norge. Det være seg i form av filetering eller mer avansert produktutvikling.

Vi mener det er viktig å se på muligheten for å få mer ut av fisken enn å sende mesteparten av laksen hel ut av landet. Fiskeri- og kystdepartementet fikk våren 2011 gjennomført en analyse av verdiskapingspotensialet i lakse- og ørretoppdrettsnæringen. Analysen viser at det eksisterer et betydelig potensial for økt verdiskaping. I dag er det bare rundt 20 % av laksen som bearbeides i Norge før den eksporteres.Her må det være et potensiale for utvikling!

Bearbeiding gir i tillegg mer rest-råstoff i Norge som har et stort potensiale for utnytting. I 2010 var mengden rest-råstoff fra lakse- ørretoppdrettsnæringa 250 000 tonn. Det tilsvarer torskefisket i et normalår! Restråstoffet fra havbruksnæringa kan derfor danne grunnlag for en industri i seg selv.  Det er etablert anlegg som henter ut fersk olje og proteiner fra slog og avskjær, og det viser at det skjer en positiv utvikling når det gjelder anvendelse av restråstoff. Her må det være et potensial for ytterligere utnyttelse.

Senterungdommen er for næringsutvikling på et forsvarlig nivå med tanke på miljøet. Det er beklagelig at slik det fremstår fra leserinnlegget fra Grønn Ungdom at dette er en næring det bare er å legge ned. Jeg synes det er synd at en av norges viktigste næringer i så stor grad blir rakket ned på.

Ja til næringsutvikling er budskapet fra Senterungdommen!

Håndteringen av motorferdsel i utmark og da spesielt i forhold tilsnøskuter, er og har vært et tema mange er opptatt av. Dagens situasjon der det i utgangspunktet ikke er tillatt med skuterkjøring i utmark, men utstratkt bruk av dispensasjoner og der det kun i noen deler av landet kan etableres løyper etter godkjenning av Fylkesmannen er ikke holdbar. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sendte ut et høringsforslag i 2007 om nytt regelverk for motorferdsel i utmark. Høringsforslaget innebar blant annet en total forbudslinje mot motorferdsel i utmark og en sterk innstramming og begrensning av all motorferdsel i utmark i forhold til i dag. Nå høringsfristen utløp var det kommet inn ca. 900 høringsuttalelser, de fleste av disse var imot DN sitt høringsforslag. DN avga 10. mars 2008 sin tilrådning til Miljøverndepartementet i forhold til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Tilrådningen av noe endret, Imidlertid er det fortsatt slik at det blant annet ikke åpnes for rekreasjonskjøring, hvor kjøreløypene fastlegges gjennom prosesser hjemlet i plan og bygningsloven. Dette var et av mange kommuners og Utmarkskommunenes sammenslutnings (USS) hovedinnvending i forhold til høringsutkastet og som da fortsatt ikke er imøtekommet. 

I  2009 sluttet over 80 kommuner seg til et opprop, der man krevde kommunal sjølråderett og anledning for kommunene til å bruke plan og bygningsloven til å opprette skuterløyper for rekreasjonskjøring. Oppropet ble oversendt Miljøvernministeren og svaret var at man i løpet av kommende år skulle legge fram sak om endring av motorferdselsloven. Også i Stortingsvalgkampen 2009 var temaet på dagsorden og svært mange uttrykte at dette måtte en få på plass. Enda gjenstår det å få på plass kommunenes selvbestemmelse på dette området over to år etter. Det er ikke akseptabelt og gir inntrykk av trenering i forhold til ønsket om å styrke det kommunale selvstyret.

Nå må regjeringen ta ansvar, og SV må ikke få lov til å trenere prosessen lenger. Det er små justeringer i regelverket som skal til for å få til dette.  Regjeringen må vise vilje til å før sommeren legge frem forslag til endringer/ny lov om motorferdsel i utmark, som gir kommunene hjemmel til å ta i bruk plan og bygningsloven for opprettelse av rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring, da saken er mer en overmoden etter 4 år i miljøverndepartementet.

Debatten startet så vidt da Europautredninga kom for noen måneder siden med sin rapport. Denne rapporten pekte på det demokratiske underskuddet som EØS-avtalen i dag er.  Det som skuffet meg med utredningen var at den i så stor grad legger opp til at den eneste utvei for å få mer innflytelse er et medlemskap, og at det ikke finnes alternativer.  Jeg er også skuffet over at enkelte aktører i Arbeiderpartiet og Høyre kjører denne linjen. Det er jo rett og slett tull og tøv, og påstander som er basert på usannheter. Det verste er at de to partiene er så store at de også får plantet disse mytene ute blant folk.

For Senterungdommen er det viktig å peke på EØS- avtalens demokratiske underskudd. Det er også viktig å påpeke at det ikke er slik at det ikke finnes alternativer til EØS. Nå er alternativutredningen kommet. Og det er vell og bra, men samtidig så ser vi at partier på Stortinget prøver å dempe debatten, de ønsker ikke en reell debatt om et viktig politisk tema, fordi de er redd for hva det demokratiske Norge vil.

En myter blant annet Norge ikke får solgt varene sine til EU uten EØS-avatelen. Typisk Høyreargument. Bullshit sier vi på et ungdommelig språk i Senterungdommen.  Det vi kan være enig om er at EU er viktig for norsk eksport av varer, men vi trenger ikke et byråkratisk system i EØS for å få regulert det. Norge vil helt klart så solgt varene sine til EU også uten EØS men med en annen frihandelsavtale slik som vi hadde før EØS ble en del av norsk rett.  En fersk rapport fra universitetet i Tromsø viser at nettopp EØS ikke er viktig med tanke på handel med Europa.  Den oppgir blant annet at toll bare er en faktor blant mange som avgjør salg og at Norge uansett i mange sammenhenger vil være sikret gunstige tollbetingelser igjennom andre internasjonale avtaler. Betydningen av EØS er altså med andre ord kraftig overdrevet.

Det aller viktigste argumentet for å si opp EØSavtalen er den overstyringen EU gjør i lokalsamfunnet. Vi får tredd ned over oss mange ulike lover og regler, og ikke minst idiotiske byråkratiske systemer som er med på å svekke folkestyret. Europautredningen tar også for seg de demokratiske svaketene med avtalen. Blant annet skriver de at (s. 828): ?EØS har etter hvert vist seg å bli mye mer omfattende og forpliktende avtale enn opprinnelig antatt, og det kan diskuteres hvor mye lenger Stortingets samtykke fra 1992 kan gi politisk legitimitet.?Det viser at avtalene vi har i dag ikke har den legitimiteten i folket som trengs for å si at vi har et sterkt demokrati her i landet.

Senterpartiet ønsker alternativer til dagens EØS- avtale fordi avtalen fører til mindre folkestyre, mer rettsliggjøring og større innslag av markedsstyring i Norge. Vi ønsker å si opp EØS- avtalen og inngå andre samarbeidsformer med EU. Et norsk medlemskap i Den europeiske union ville være det samme som å si ja til mer av EØS, derfor er ikke dette for Senterpartiet noe alternativ.

Det er et stort paradoks i norsk politikk at det politiske flertallet på tvers av folkeflertallet, har knytta oss stadig nærmere EU. I dag griper EØS-systemet inn i de fleste sider ved norsk forvalting. Anbudsregelverk, arbeidslivsreguleringer, alkoholpolitikk, postombæring og miljøstandarder er bare noen eksempler på saksfelt der EFTAs overvåkningsorgan ESA overvåker Norge.

Ulike interesser skyver EØS-avtalen framfor seg og bruker ESA og EU-domstolen til å gjøre om på demokratisk fattede vedtak i Norge. Et eksempel er reglene for offentlige innkjøp der ESA mener at stat, kommune og fylke ikke kan kreve at arbeidere skal ha tarifflønn for at et selskap skal kunne vinne anbud. Det betyr at ESA forsøker å overprøve både norske myndigheter og ILO- konvensjon 94 som er ratifisert av om lag60 land. Norsk lovgivning som har sikra folk en skikkelig inntekt og gode vilkår på arbeidsplassen overprøves ikke fordi den norske regjeringen eller det politiske flertallet vil det, men fordi EU vil det. Det er udemokratisk.

La oss bare slå fast at dagens EØS-avtale tapper folkestyret for kraft. Vi må nå sette fokus på et nytt og mer demokratisk samarbeid med unionen.Det er en stigende irritasjon blant vanlige folk over EU-systemets overstyring av norsk folkevilje i viktige saker.  Denne alternativrapporten er viktig for Norge. Den åpner for en helt ny debatt om EØS.Fram til i dag har vi diskutert om det finnes alternativer eller ikke.  Fra i dag kan vi gå videre og diskutere styrker og svakheter ved ulike alternativ.  Senterpartiet har fortsatt ikke spikra vårt alternativ, men vi diskuterer det på alle møter fremover og bredt i organisasjonen. Det tas stadig nye områder inn i EØS-avtalen, da må det også gå an å ta ut noe. Men vi er helt tydelige på at et nytt avtaleforhold ikke skal inneholde den dynamikken og rettsliggjøringen som preger dagens EØS-avtale.

Og derfor må vi nå fremover fortsette å løfte debatten, selv om Arbeiderpartiet og Høyre er uinteressert i debatten.  Men uavhengig av de andre partiene vil Senterungdommen kjempe veldig fremover for å få mest mulig kunnskap og fakta inn i debatten. Mytene må bort. Det finnes alternativer til EØS. Nå må vi sammen bare finne til det alternativet som ganger Norge, folkestyret og demokratiet best.